Hvordan kan slitasje reduseres og levetiden til skruen og tønnen forlenges?

Sprøytestøpeskruer fungerer under forhold med høy temperatur, høyt trykk, høyt mekanisk dreiemoment og intens friksjon. Mens de første faktorene er diktert av prosesseringskrav, er slitasje forårsaket av friksjon uunngåelig. Skruer gjennomgår vanligvis overflatenitrering for å øke overflatehardheten og følgelig slitestyrken. Men hvis årsakene til slitasje ignoreres og det ikke iverksettes tiltak for å minimere den, vil skruens levetid uunngåelig bli betydelig redusert.

Følgende skisserer årsakene til skrueslitasje og metoder for å minimere den:
1. Hver type plast har et ideelt behandlingstemperaturområde for plastisering; fattemperaturen bør kontrolleres for å justere med dette området. Når granulær plast kommer inn i tønnen fra trakten, når den først matedelen, hvor tørr friksjon uunngåelig oppstår. Hvis plasten er utilstrekkelig oppvarmet eller smelter ujevnt, kan det lett føre til økt slitasje på den indre tønneveggen og skrueflaten. På samme måte, i kompresjons- og doseringsseksjonene, kan inkonsekvente eller ujevne smeltetilstander også akselerere slitasje.

2. Rotasjonshastigheten må være riktig justert. Noen plaster inneholder forsterkende midler-som glassfiber, mineraler eller andre fyllstoffer-som utøver betydelig høyere friksjon på metalloverflater enn selve den smeltede plasten. Når disse plastene støpes ved høye hastigheter, behandler den økte skjærkraften ikke bare materialet, men fører også til at flere forsterkende fibre sprekker. Disse bruddfibrene har ofte skarpe ender, noe som drastisk øker slitasjen. Videre utøver uorganiske mineraler som glir ved høye hastigheter mot metalloverflater en betydelig skrapeeffekt. Derfor bør ikke rotasjonshastigheten settes for høyt.